Vi

Det føles som om jeg rakner

For hvert øyeblikk blir jeg litt mindre

Jeg holder i trådene

Vil ikke slippe

Men jeg rakner

Jeg trenger påfyll

Jeg trenger deg

Jeg trenger deg til å fortelle meg at det blir bra

At det ikke ender her

At vi kan strekkes, bøyes og vris

Men vi ryker ikke

For vi er to

Sammen

Vi er de to som holder sammen

Som kan møte hva som helst

Vi er de to

Men akkurat nå så rakner jeg

For jeg er alene

Ord

Mine ord.

Pågangsmot, kreativitet, omsorg, spontanitet, rastløshet, sinne, frustrasjon, lykke, impulser, fravær, oppblomstring, lengsel, trofasthet, tilstedeværelse, kjærlighet, motta, energilekkasje, åndedrett, livsnerve, knute, mønster, arv, glede, fryd, såpebobler, tusenmillioner, utvalgt, varm, tråd, lengsel. 06.01.2014

Så sant, så sant...

foto: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=422305891219655&set=a.256258397824406.59279.254793907970855&type=1&theater

Månestrikk

"Could you knit with the moon for me?" he asked...

"Of course," she replied, "Love always finds a way."

foto&tekst:https://www.facebook.com/photo.php?fbid=621226531221492&set=a.146622938681856.30460.133651646645652&type=1&theater

Til ettertanke...

Døgnet har som vanlig ikke nok timer,

kreativiteten blomstrer ;)

men dokumentasjonen lider...

Fant noen kloke ord i dag,

nå er det straks jobb...

hentet fra: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=178849328934539&set=a.177526589066813.1073741828.177505302402275&type=1&theater

Nytt livsmotto

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=164288370392667&set=a.136345136520324.30543.136336876521150&type=1&theater

God helg

Fikk denne av en venn...

♥ LIVETS STRIKKETØY ♥

Den gang vi kom til verden, da fikk vi en presang,
et nøste med vår skjebne, og ingen vet hvor lang.
Da la vi alle masker opp til livets strikketøy,
der vil det stå i mønstret når vi jukset og vi løy.
Hver maske er en dag, og hver omgang er et år.
og alt vi gjør og sier i strikketøyet står.

Og mister vi en maske og lot den rakne ned,
det var kan hende venner vi aldri mer fikk se.

Noen har et strikketøy med varme farger i,
det er de gode strikkersker som kjærlighet kan gi.

Men alle må vi strikke med det garnet vi har fått,
selv om det av og til kan virke kjedelig og grått.

Og når vi så blir eldre da tenker vi som så,
" Hvor mye er tilbake av livets strikketråd"?
Vi håper at det holder slik at vi kan felle av,
så tomme strikkepinner blir korset på vår grav.

Og møter vi St. Peter som vokter himmelens port,
vi gir ham strikketøyet med alt som vi har gjort.
Da gransker han det nøye og sier,
" kjære barn, her oppe har vi bruk for en mengde opprekksgarn.
Da vasker himlens engler vårt garn så reint og hvitt,
de glatter det og ordner det til det blir knutefritt.

Det legges så på lager, så mykt og fint og bløtt,
kan hende det skal brukes til barna som blir født ♥

Jeg fikk disse ordene fra Maria,

1000takk!

mine Tirsdagsdamer...

Jeg har blitt anbefalt å lese

Tirsdagsdamene av Monica Peetz

http://www.norli.no/SamboWeb/produkt.do?isbn=9788290583151,

men jeg har ikke kommet så langt enda...

Foreløpig har jeg bare lagd noen små julehilsner til mine egne Tirsdagsdamer.

Vi har hengt sammen i 6-7 år nå og jeg setter utrolig pris på vennskapet deres.
 Ærlighet, inkludering og respekt.

Hva ville verden vært uten dere?

Hverdagslykke av Astri

 Jeg er så heldig å ha en ordflink venninne i Danmark, her er noen kloke ord om hverdagslykke:

Ok smaker litt på ordet hverdagslykke.....
Er det når man snubler over to skolesekker i gangen når man kommer hjem etter en dag på jobben.
så begynner dagens lekse ...... jeg har jo sakt det 1000 ganger de sekkene skal på plass, hva med jakkene, og matpakken og ........ en time etter avbryter mannen og sier unnskyld meg , men skulle du ikke ha tatt bussen til losjetreff med jentene?
Hysj ikke avbr...yt meg når jeg snakker .......
Søren ..... bussen for f.... den venter jo ikke på meg
Hverdagslykke.....
Er det når man freser rundt i huset med støvsugeren i den ene hånd , og støvkosten i den annen , og samtidg planlegger middagsmat til i morgen...
Hverdagslykke .....
Er det når barna krangler så busta fyker og man tenker bare jeg var på en øde øy...
Stopp , tenk hvis det ønske gikk i oppfyllelse.... alene på en øde øy...
Hvem skulle man så dele hverdagslykken med???
En hyllest til begrepet hverdagslykke , nyt nueet , det er en klisje , men hva gjør vel det?

Astri 2011

Ord til en ny verdensborger...

Hva skal du hete? 

Hvilket navn skal vi rope når du har sprunget et sted og gjemt deg?

Hva skal det stå på den første boken du får? Hvilket navn skal de si når du rekker opp hånden i klassen? Hvem skal vi spørre etter når vi ringer for å få deg hjem? Hva står det på kaken når du har bursdag?

Hvem skal vi lete etter, og hvem skal vi trøste, når du tror at vi har gått og glemt deg? Hvilket navn skal hviskes i tenåringsnatten når din første kjærlighet ligger inntil deg? 

Hva skal du hete? 

Hvilket navn skal stå på vitnemålet ditt? Og hvem skal vi sende brevene til når du farter rundt i verden på eventyr? Hvilket navn skal noen svare ja til en gang, og hvem skal hun rope på når hun føder barna deres? Hvilket navn skal en dag bli omgjort til pappa? Eller bestefar? Og hvilket navn skal stå inngravert i stein når du er borte? 

Hva skal du hete?

Linde Hagerup har skrevet teksten og hun leste den på navnefesten til nevø Anton sommeren 2009.

Det er sjelden ord treffer meg sånn i hjerterota som disse.

Jeg sendte en mail til Linde og spurte om det var greit at jeg delte den her, og hun svarte:

"En tekst tilhører ikke den som har skrevet den. En tekst tilhører den som trenger den."

en ode til heklenålen...

"MY FIRST CROCHET HOOK", by Helen Bootes

It was back in the 40's,
I was 11 that year.
There were 10 of us kids
And money was dear.

I visited our neighbor,
Just crocheting away.
I watched her for hours,
Not a word did I say.

All the while I thought,
I could do that too.
I'll go home and tell Don,
He'll know what to do.

Don was our big brother,
And it was quick to see,
When he said "Just calm down,
And explain it to me."

"I need a crochet hook.
It should be this long, Don,
With a hook on the end,
So the yarn will stay on."

Later he came back
With that 'I-made-it' look,
And I knew in an instant. . .
I had my first crochet hook.

He had taken a twig,
From a tree on our land,
Smoothed it down with a file,
Just right for my hand.

Now many years have passed,
And I crochet with pride.
Knowing how I got started,
There's a warm feeling inside.

So thanks to my brother,
Cause I know what it took.
Now nothing can replace
My first crochet hook.

Syltetøyglass og kaffe...

Leste denne på facebook...

Syltetøyglasset og to kopper kaffe

Når tingene i ditt liv virker nesten uoverkommelige; når 24 timer pr. døgn ikke er nok, så husk syltetøyglasset og kaffen!

En dansk professor sto foran sine filosofistudenter med noen ting foran seg. Da timen begynte, tok han, uten å si et ord, frem et meget stort og tomt syltetøyglass og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var det.

Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, så småsteinene fordelte seg imellom golfballene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var.

Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle den opp i glasset. Sanden fylte naturligvis det resterende hulrommet i glasset.
Igjen spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig ja.

Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset.
Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.

"Nåvel", sa professoren, da latteren var stilnet av. "Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv. Golfballene er de viktige ting i livet - deres familie, kjærester, barn, helse, venner og yndlingspasjoner - de ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment.
Småsteinene er de andre tingene, som betyr noe - sånn som jobb, hus, bil osv.... sanden er alle de andre småting".

Professoren fortsatte: "Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det ikke plass til verken småsteinene eller golfballene. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere.

Vær oppmerksom på de ting, som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Pass på helsen! Invitér deres partner på middag. Opplev kultur eller sport, ta en runde til på golfbanen eller gjør noe bra for samfunnet.

Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av golfballene først - de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere - resten er bare sand."

En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte.
Professoren smilte: "Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at uansett hvor fullstappet ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn!"
-Ingrid Søbakk-